Verdensdagen for psykisk helse

9. oktober 2021

I år er temaet pandemien, isolasjon og ensomhet.

Målet er å løfte psykisk helse opp og ut av det tabubelagte mørket og inn i åpenheten og lyset.

Under pandemien og nedstengningen av landet har vi blitt sittende i karantener, hjemmekontor og studentene har blitt «innelåst» på hybelen sin. Jeg vil tro at mange har virkelig fått kjenne på hvordan de egentlig har det under denne pandemien.

Min erfaring er at en psykisk lidelse kommer ikke bare plutselig av seg selv, det er noe som ligger der og ulmer og kommer til overflaten når vi får mulighet til å kjenne etter hvordan vi egentlig har det. Følelser vi har hatt siden oppveksten vår og som har ligget der så lenge at de har blitt en vane og vår egen normalitet.

Psykisk lidelse er så mangt. Sjeldent er det kun en ting vi kan kjenne på, men at det ene skaper det andre som en domino effekt. Denne dominoeffekten kommer oftest når vi fornekter og undertrykker følelsene våre.

Hva skjer hvis du har lært deg å «jobbe», «shoppe» eller «trene» bort følelsene også blir du isolert hjemme alene eller du blir tvunget til å være hjemme med en familie som ikke er god for deg? Kanskje alle følelsene kommer til overflaten. Som f.eks hvis du sliter med «flink-pike-syndromet» så er det mange følelser som kan ligge i det. Du må prestere og levere og ønsker å bli sett og hørt.

De menneskene jeg har snakket med som stiller store krav til seg selv og sliter med å være fornøyd med det de gjør eller tror at de ikke gjør nok, har en felles historie om at de har fått lite ros fra foreldrene sine. De har foreldre som viser glede når de presterer på fotballbanene fordi det er det pappa liker. Når de kommer hjem med gode resultater fra skolen. De som sjeldent fikk positive bekreftelser på personligheten sin og bare fordi de er den de er.

Verre er det for de som ikke får ros for gode prestasjoner en gang, men beskjed om et kort «bra, men du klarer bedre».

Det er her dominoeffekten kommer inn, prestasjonsangsten, følelsen av å ikke være bra nok som igjen går utover selvfølelsen som også påvirker selvtilliten. Kjenner du på denne lengen nok og prøver å kontrollere den ved å hele tiden prestere kan du komme til et punkt der du blir utbrent, møter veggen, blir syk, og får enda sterkere følelse av å ikke være bra nok. Kanskje du til slutt ikke tør å gå ut å møte mennesker fordi du blir paranoid og tror at de andre ser hvor mislykket du er. Her er det mye skamfølelse som er i bildet. Sliter du med denne skamfølelsen kan det være vanskelig å be om hjelp eller snakke om det til andre. Fortsetter du å ignorere de vonde følelsene så kan du ende opp med en depresjon.

Og nå har landet åpnet igjen. Vi er tilbake på arbeidsplassen vår, treningsstudioet og butikkene har normale åpningstider. Hvordan har du det nå? Er du tilbake med å undertrykke følelsene dine eller har de kommet så godt frem at det er vanskelig å ignorere de?

Husk at du er ikke alene og vi terapeuter er her for deg. Jeg ser deg og forstår akkurat hvordan du har det og hvorfor du har sånn som du har det. Min passion er å hjelpe deg å komme ut av de lidelsene du har, slik at du blir i stand til å skape det livet du drømmer om.